healing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi:´liŋ]
BETYDNING OG BRUK
det å helbrede gjennom bønn, håndspåleggelse, bruk av
naturmedisin o.l.
; behandlingsform som skal gjøre det mulig å nå åndelig,
psykisk og fysisk balanse uten bruk av tradisjonell, vitenskapelig
dokumentert legekunst
SITATER
-
tusener av års erfaring viser at healing kan gjøre noe med alle typer sykdommer(Aftenposten 1993/201/14/3)
-
møtet med en almenpraktiker som også praktiserte healing, ble utslagsgivende(Aftenposten 05.05.1987/61)
-
morfar med uhelbredelig kreft ble frisk igjen med healing(Mari Maurstad Sex- og familieliv LBK 2005)