merskum
substantiv
BØYNINGet; merskummet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
merskummet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ´rskum]
ETYMOLOGI
fra tysk Meerschaum 'havskum', etter latin spuma (maris), trolig med henspilling på at
materialet flyter på vann; opprinnelig betegnelse på korall
BETYDNING OG BRUK
hvit, grå eller gulaktig form av mineralet sepiolitt som er porøst og lett å bearbeide
SITATER
-
da han gik i døren ista, saae jeg en vakker meerskums pibe med sølvbeslag paa væggen(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 16)
-
et elegant brunet merskums cigarmundstykke
-
langpiper med smukt formede hoder av merskum og stilfulle sølvbeslag
-
værelset duftet naftalin og eter, og hun husket lukten av brent merskum fra pipene i Tolleruds vertshus