Det Norske Akademis Ordbok

korall

korall 
substantiv
BØYNINGen; korallen, koraller
UTTALE[kora´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Koralle, fra middelalderlatin corallus, fra gresk korallion
BETYDNING OG BRUK
1 
hardt, kalkaktig, grenet, kule- eller plateformet stoff dannet av kalkskjeletter av koralldyr
 | jf. korallrev
1.1 
koralldyr
2 
slipt stykke, perle e.l. av korall, især brukt som smykke
 | jf. edelkorall
SITAT
  • et halskjede av korall
     (Kari Bøge Lins bok 314 2002)
3 
blekrød farge
; korallfarge