merling
substantiv
BØYNINGen; merlingen, merlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
merlingen
ubestemt form flertall
merlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ:`rliŋ]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk merlink, til merlen 'merle'