Det Norske Akademis Ordbok

merle

merle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmerlet, merlet, merling
preteritum
merlet
perfektum partisipp
merlet
verbalsubstantiv
merling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ:`rlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk merlen, marlen; beslektet med more
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 omvikle tau med seilgarn for at det ikke skal skamfiles
2 
sjøfart
 feste med merlestikk