Det Norske Akademis Ordbok

skamfile

skamfile 
verb
BØYNINGskamfilte, skamfilt, skamfiling
UTTALE[ska`mfilə], [skamfi:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk schamfīlen, trolig omdannelse av schamfēren; se skamfere
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, især i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 (ved stadig bevegelse under seilas, i sjøgang) gnage, gni i stykker, forslite (seil eller rigg)
SITAT
  • ingen skamfiling har fundet sted paa bougsprydet
     (P.Chr. Asbjørnsen Ydale 50 1851)