Det Norske Akademis Ordbok

menneskekjenner

menneskekjenner 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd kjenner
BETYDNING OG BRUK
person med stor menneskekunnskap, som (raskt) kan bedømme et annet menneskes karakter
SITATER
  • en menneskekjender vilde ha opdaget, at han ikke var vant til at drikke cocktail
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 136 1929)
  • den gamle menneskekjenneren [Churchill] distanserer alle som også vet bedre, men ikke er interessert i talemåter
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 169 1976)
     | fra artikkelen «Det kommer til å hende» (1954)
  • i dette faget må man være menneskekjenner
     (Tove Nilsen G for Georg 53 1997)
  • jeg må dessverre innse at jeg slett ikke er noen god menneskekjenner fordi jeg av ren nervøsitet øyner så mange detaljer i et ansikt at jeg ikke får med meg helheten
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)