Det Norske Akademis Ordbok

menneskekjenner

menneskekjenner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjenner
BETYDNING OG BRUK
person med stor menneskekunnskap, som (raskt) kan bedømme et annet menneskes karakter
SITATER
  • en menneskekjender vilde ha opdaget, at han ikke var vant til at drikke cocktail
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 136 1929)
  • den gamle menneskekjenneren [Churchill] distanserer alle som også vet bedre, men ikke er interessert i talemåter
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 169 1976)
     | fra artikkelen «Det kommer til å hende» (1954)
  • i dette faget må man være menneskekjenner
     (Tove Nilsen G for Georg 53 1997)
  • jeg må dessverre innse at jeg slett ikke er noen god menneskekjenner fordi jeg av ren nervøsitet øyner så mange detaljer i et ansikt at jeg ikke får med meg helheten
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)