Det Norske Akademis Ordbok

menneskebarn

menneskebarn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
menneske i barnealder
; barn
 | jf. dyreunge
SITAT
  • menneskebarnet trenger lang tid før det kan klare seg selv
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
2 
litterært
 menneske
; menneskeskapning
 | jf. barn
SITATER
  • jeg er et varmblodigt menneskebarn, jeg!
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 131 1895)
  • å, disse menneskebarn som var samlet hos Afrodite! Jan hadde ingen ømhet for dem
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 199 1957)
  • den dikteren som hadde skrevet det, måtte være uendelig vis. Så vis som et menneskebarn kunne bli
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 310 2000)
  • tiden, den var makten som styrte menneskebarna og alt ihopes
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)