Det Norske Akademis Ordbok

menhir

menhir 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; menhiren, menhirer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
menhiren
ubestemt form flertall
menhirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[menhi:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk menhir, fra bretonsk menhir, sammensatt av men 'stein' og hir 'lang'
BETYDNING OG BRUK
arkeologi
 (grav)monument (fra yngre steinalder eller eldre bronsealder) i form av en høy, utilhugget stein
 | jf. bauta, megalitt
SITAT
  • de megalittiske steinskulpturene, menhirene, som det fantes store mengder av ved kysten i Syd-Frankrike
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 60 1985)