mener
substantiv
BØYNINGen; meneren, menere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
meneren
ubestemt form flertall
menere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:`nər]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som ytrer sin mening om likt og ulikt
| jf. synser
SITATER
-
svenskene har forlengst spiddet og hengt ut «tyckaren», eller «meneren» som det må bli på norsk: han eller hun som profesjonelt og ustoppelig tenker høyt, rett opp i fjeset på tusener
-
det finnes to typer av «menere», de profesjonelle og de som gjerne vil være det(VG 19.05.1980/42)