Det Norske Akademis Ordbok

mene tekel

mene tekel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; mene tekelet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
mene tekelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:`nə te:´k(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra arameisk, etter Dan 5,25 hvor det fortelles at ordene skal ha blitt skrevet på veggen av en usynlig hånd under gjestebud hos kong Belsasar, og at profeten Daniel tolket dem som et varsel om det babylonske rikets snarlige fall
BETYDNING OG BRUK
mest overført
 høytidelig advarsel om en dom, om noe ondt
 | jf. skriften på veggen og bli veiet og funnet for lett
SITATER
  • jf.
     
    dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel, ufarsin. Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett
     (Dan 5,25–27)
  • [når barna] ankommer skolestuen, leser de om igjen det mene tekel som læreren har tegnet med rødt kritt over halve tavlen
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • et mene tekel for marxistene nede på Grünerløkken
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)