melodiker
substantiv
BØYNINGen; melodikeren, melodikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
melodikeren
ubestemt form flertall
melodikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[melo:´dikər]
BETYDNING OG BRUK
musikk
komponist som har sin styrke i det melodiske
EKSEMPEL
-
Schubert er først og fremst melodikeren blant de store komponistene