Det Norske Akademis Ordbok

mellomværende

mellomværende 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; mellomværendet, mellomværender
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
mellomværendet
ubestemt form flertall
mellomværender
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd værende
BETYDNING OG BRUK
uoppgjort (økonomisk) forhold eller uenighet
 | jf. mellomregning
SITATER
  • det er en glæde for mig nu at kunne ordne vort mellemværende
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 176 1874)
  • et gammelt mellemværende om en skogteig
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 47 1920)
  • vi [visste] at vi aldri hadde hatt noe mellomværende med Sverige eller svensker
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 73 1976)
     | uenighet
  • en høflig påminnelse om at deres mellomværende snart forfalt
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 136 1990)
  • [kongen] foreslår for Williams at de skal ordne sitt mellemværende efter slaget og bytter hanske med ham
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 107 1939)