Det Norske Akademis Ordbok

melankoliker

melankoliker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; melankolikeren, melankolikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
melankolikeren
ubestemt form flertall
melankolikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[melaŋko:´likər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin melancholicus; jf. tysk Melancholiker; jf. også melankoli og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har tilbøyelighet til melankoli, tungsinn
SITATER
  • for å understreke civilisasjonens elendighet og hoffets korrupsjon har Shakespeare satt inn i hertugens følge melankolikeren Jaque som er forgiftet av den
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 175 1939)
  • det var like før han sa det alle vet, at klovnen egentlig er melankoliker
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 79 1985)
  • melankolikeren står enten stille eller går i sirkel
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
psykiatri
 person som lider av melankoli, dyp depresjon
SITAT
  • vrangforestillingene hos en melankoliker behøver ikke være så avvikende
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1980/1296)