Det Norske Akademis Ordbok

mekke

mekke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmekket, mekket, mekking
preteritum
mekket
perfektum partisipp
mekket
verbalsubstantiv
mekking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk meka; til mekaniker
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 reparere
; fikse (på)
SITATER
  • mekkingen hadde ikke hjulpet, karosseriet knirket og pep
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 240 1989)
  • synd at ikke mamma kan mekke bil
     (Karin Fossum Evas øye 50 1995)
  • [de] mekker sykler hele dagen
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer 224 1996)
UTTRYKK
mekke på
  • kroppen er ikke en maskin som vi kan «mekke» litt på etter ønske
     (A-magasinet 1988/42/16/4)
  • [han] lå på knærne på scenen med en skrutrekker i hånda og mekka på en hjemmesnekra spot-light
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 70 1990)
2 
slang
 lage
; stelle i stand
; ordne med
SITATER
  • jeg fersker ikke åssen dem mekker storyer med prat og æksjen og klimaks og ting
     (Axel Jensen Lul 23 1992)
  • Fatter og jeg hadde mekka betasuppe og spist for lenge siden
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 122 1993)
  • kollega Vang mekker kaffe
     (Kim Småge Containerkvinnen 276 1997)
2.1 
om narkotika
 gjøre i stand
SITATER
  • jeg mekker en rev til oss
     (Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 131 1983)
  • mekk en tjall, noen
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 125 1987)
  • han orket ikke å mekke engang. Sove, bare sove
     (Morten Jørgensen Kongen av København 15 1997)
  • Helge hadde mekka opp jointer på forhånd. Her skulle det røykes
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)