Det Norske Akademis Ordbok

mekaniker

mekaniker 
substantiv
BØYNINGen; mekanikeren, mekanikere
UTTALE[meka:´nikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Mechaniker, etter latin mechanicus; til mekanikk
BETYDNING OG BRUK
1 
konstruktør av maskindeler eller finere instrumenter
SITATER
  • en nordamerikansk mechaniker har forfærdiget et orchester, sammensat af 42 automater
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 197)
  • [en] væl kænt mekaniker og opfinner
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 233)
2 
fagarbeider i mekanisk verksted
 | jf. bilmekaniker, flymekaniker
SITATER
  • utlært mekaniker
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 156 1939)
  • en fagskole for mekanikere
     (Egil Aarvik Smil i alvor 71 1985)
  • mekanikeren tok verktøykassen under armen, krabbet ut på vingen … hvor han satte seg overskrevs med ryggen i fartsretningen
     (Tove Nilsen Etter Kairo 30 2000)
  • var du aldri redd for å ødelegge fingrene dine da du arbeidet som mekaniker?
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)