meisle - Det Norske Akademis ordbok

meisle

verb

BØYNINGmeislet, meislet, meisling

UTTALE[mæi`slə]

ETYMOLOGI

etter tysk meisseln; til meisel

BETYDNING OG BRUK

bearbeide, hugge ut, til med meisel

SITATER

navnet sto meislet inn både på italiensk og på arabisk

(Jens Bjørneboe Stillheten 132 1973)
billedhoggeren … meisler fram en besjelet skikkelse i steindød marmor

(Hans Herbjørnsrud Brønnene 49 2006)

UTTRYKK

meisle ut

særlig om billedhugger

utarbeide med meisel

hun fant ut hvem som hadde hogd og meislet ut den vakre gravstøtten

(Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)

overført

forme

meisle ut en ny politisk kurs
med få, raske slag meisler digteren figurerne ut i sterke omrids

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger V)

| fra Moltke Moes fortale
jeg meislet ut min ungdomstid i en konservativ del av landet

(Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)

i perfektum partisipp, især om menneskehode eller menneskeansikt

formet med regelmessige trekk

SITATER

hodet meislet. Panden høireist

(Nils Collett Vogt Digte i utvalg 50 1919)
to store voxkjerter belyste det kridhvide, mejslede ansigt

(Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 53 1899)
hendes bleke ansigt var sjelden fint meislet i alle træk

(Sigrid Undset Vaaren 67 1914)
overført

var all denne fint meislede uskyld et dekke over forvorpenhet og tross?

(Johan Borgen Lillelord 32 1955)