medkjemper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:´d-]
BETYDNING OG BRUK
person som kjemper sammen med andre (i krig, for en sak,
en idé e.l.)
; våpenbror
SITATER
-
medkæmpere, krigsbrødre, – frels mig fra mine fiender!
-
et leve for konsul Bernick og hans medkæmpere
-
George Giscard som en gang var min venn og medkjemper, har rømt landet