Det Norske Akademis Ordbok

meditere

meditere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmediterte, meditert, meditering
preteritum
mediterte
perfektum partisipp
meditert
verbalsubstantiv
meditering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[medite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin meditari 'tenke etter, tenke over'; jf. fransk méditer, tysk meditieren; jf. meditasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
(ved hjelp av spesielle teknikker) hensette seg i en tilstand av dyp konsentrasjon for å slappe av eller for å oppnå åndelig utvikling
EKSEMPLER
  • lære å meditere
  • sette seg i yogapositur og meditere
SITATER
  • Siddharta Gautama … satte seg under et fikentre for å meditere
     (Erika Fatland Høyt 467 2020)
  • Erling mediterer daglig
     (Halvor Mjaugedal Historien om Erling Braut Haaland 70 2024)
2 
grunne
; gruble
SITATER
  • [vi] gæsted Cheops-pyramiden, hvor Napoleon proklamerte, medens sfinxen mediterte både før og da og siden
     (Henrik Ibsen Digte 148 1875)
  • han ble noen sekunder stående og meditere foran vinduet mens han lot øynene hvile på den opplyste Ringveien
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)