Det Norske Akademis Ordbok

medisiner

medisiner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; medisineren, medisinere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
medisineren
ubestemt form flertall
medisinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[medisi:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av medisin med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
lege
EKSEMPEL
  • det utdannes for få medisinere
SITATER
  • 19 medisinere var i vidneboksen ved drapssaken
     (Aftenposten 25.03.1968/1/1)
  • fra 1890-tallet ble leprabasillen et samlingspunkt for medisinere som mente spedalskheten var smittsom
     (Stavanger Aftenblad 12.12.2013/14)
2 
medisinsk student
SITATER
  • jeg har hørt, men blot om unge medicinere, at de føle alle de sygdomme, hvorom de læse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 339)
  • ingen saa paa en kvindelig mediciner som en kvinde
     (Sigrid Undset Splinten av troldspeilet 92 1917)
  • [han var] medisiner som jeg, men en del eldre. Han holdt på med tredje avdeling
     (Stein Ståle Åndemasken 42 1943)