Det Norske Akademis Ordbok

hjelper

hjelper 
substantiv
BØYNINGen; hjelperen, hjelpere
UTTALE[je`lpər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hjelpe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som gir hjelp
; støtte
EKSEMPEL
  • ha hjelpere
     | f.eks. om bakmenn o.l.
SITATER
  • du er den farløses hjelper
     (Sal 10,14)
     | om Gud
  • Askeladden og de gode hjælperne
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 82)
  • det er ikke en selv alene, som virker så store ting. Å, nej, hjælperne og tjenerne, – de får nok være med, de også, hvis det skal bli’ til noget
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 136 1892)
  • den enkelte agenten og hjelperen skal vite så lite som mulig om den øvrige organisasjonen
     (Magne Lein Spioner i eget land 74 2003)
  • lekrerier som bakeren og hjelperne hans har forberedt gjennom natten
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 73 2003)
  • med en av sin manns hjelpere begynner fru Patel å sjaue varer
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
  • vekke hjelperen i henne
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
2 
overført
 noe som hjelper, bidrar (til noe)
SITAT