Det Norske Akademis Ordbok

medfange

medfange 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:´d-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av med- og fange
BETYDNING OG BRUK
person som en annen person holdes fanget sammen med
SITATER
  • een af [rømlingens] medfanger … var død og allerede bleven kistelagt
     (Morgenbladet 15.12.1821/3/2)
  • [en av beskjedene] som kunne bringes videre til medfangers pårørende [var] – Grini er et høl
     (Ebba Haslund Som plommen i egget 207 1987)
  • Marco Polo [som satt fengslet i Genova] dikterte … sine reisefortellinger til en medfange
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 333 1997)
  • mot slutten av krigen ble hun kommandert ut på dødsmarsj, og da de var på vei ut fra leiren, var hun fortsatt optimistisk og ropte til medfangene sine: «Hold ut jenter! Prøv igjen, vi skal hjem til Norge.»
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 476 2020)