Det Norske Akademis Ordbok

medaljør

medaljør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; medaljøren, medaljører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
medaljøren
ubestemt form flertall
medaljører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[medaljø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk médailleur; jf. medalje og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har som yrke å gravere stempler til preging av medaljer
SITATER
  • Magnus Gustav Arbien, født i 1716, var først sjømann, men utdannet seg siden som medaljør og gravør
     (Einar Høigård Oslo Katedralskoles historie 295 1942)
  • Leone Leoni … var en av 1500-tallets fremste medaljører
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 60 1997)
2 
særlig som sisteledd i sammensetninger, muntlig
 idrettsutøver som har vunnet medalje (av bestemt valør eller i et bestemt mesterskap)
 | jf. gullmedaljør
SITAT
  • under OL 2008 i Beijing ble [Alexander Dale] Oen Norges første OL-medaljør i svømming gjennom tidene ved å ta sølv på 100 meter bryst
     (Bergen byleksikon (2009) 474)