maturitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; maturiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maturiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maturite:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Maturität, fransk maturité, fra latin maturitas (genitiv maturitatis), avledet av maturus 'moden'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITAT
-
jf.når der enn finnes gode hoveder, som der kunne bli excellente godt av, så kommer det dog neppe til maturitet| sitat Ludvig Holberg