matrimonium
substantiv
BØYNINGet; matrimoniet, matrimonier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
matrimoniet
ubestemt form flertall
matrimonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[matrimo:´nium]
ETYMOLOGI
fra latin matrimonium '(kvinnes) sivilstand som gift; ekteskap', av matri-, til mater 'mor', og -monium, suffiks som
danner abstrakte substantiver, og som betegner handling eller tilstand
BETYDNING OG BRUK