matchmaker
substantiv
BØYNINGen; matchmakeren, matchmakere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
matchmakeren
ubestemt form flertall
matchmakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ´tʃmæikər]
ETYMOLOGI
fra engelsk matchmaker, grunnbetydning 'Kirsten Giftekniv', jf. Kirsten Giftekniv; første ledd match med grunnbetydning 'passende motstykke' (se match); annet ledd maker 'skaper' (jf. -maker)
BETYDNING OG BRUK
idrett
person som setter opp en match mellom to parter
; person som finner en passende motstander til noen
SITATER
-
proffstevnet i Njårdhallen går etter programmet, kunne matchmaker [NN] fortelle i går ettermiddag(VG 28.11.1967/17)
-
Ernie Shavers er intet stort navn utenfor det amerikanske kontinentet, hvilket for en stor del skyldes dårlige managere og matchmakere(VG 24.09.1977/37)
-
vi har ikke bedt om noen spesiell motstander til neste kamp, for [NN] har verdens beste matchmakere, så den jobben overlater vi til dem(NTBtekst 11.11.2015)