mastergrad
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk master’s
degree
BETYDNING OG BRUK
utdanning
akademisk grad ved norske universiteter og høyskoler med
normert studietid på fem år (hvorav de tre første inngår i forutgående bachelorgrad)
EKSEMPEL
-
ta en mastergrad
SITAT
-
han har … tatt den medisinske doktorgraden og en mastergrad i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo(NTBtekst 24.04.1992)