Det Norske Akademis Ordbok

demaskere

demaskere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdemaskerte, demaskert, demaskering
preteritum
demaskerte
perfektum partisipp
demaskert
verbalsubstantiv
demaskering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´maskerə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk démasquer 'ta masken av', av de- og masquer 'maskere'
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 ta masken av
SITATER
  • [ringende sølvbjeller] varslet om, at klokken snart var tolv og at demaskeringen [på maskeraden] snart skulde foregaa
     (Jacob B. Bull Livets Triumf 160 1911)
     | at deltagerne skulle ta av seg maskene
  • dersom Lynvingen eller det siste Fantomet ble demaskert – så var det ingenting inni
  • det aner meg at en demaskering er nær forestående … Mannen [napper] av masken over øynene, og begynner å løse på remmene som holder skinnhetta på plass
     (Torgrim Eggen Pynt 108 2000)
overført
 gjennomskue
; røpe
EKSEMPEL
  • hykleren er demaskert
SITATER
  • i det øieblik du forlover dig med nogen anden, saa gaar jeg hen og demaskerer dig, og da er du ferdig her
  • Ebba Haslund har skrevet en erindringsbok. Her demaskerer hun et velkjent ansikt
     (Aftenposten 06.11.1989/2)
  • den … overraskende demaskeringen av et brutalt og militaristisk Tyskland
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 110 1923)
  • han visste at gode forfattere bevarer masken i håp om å demaskere leseren
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • rått og brutalt demaskerte [Molière] alt fra kirkens menn til snobber og menneskeforaktere
     (Aftenposten 23.03.1998/15)
militærvesen
 fjerne kamuflasje fra (angreps- eller forsvarsverk eller troppeoppstilling)
SITAT
  • Versailles, 16de januar: Fienden har demaskeret nye batterier paa sydsiden
     (Aftenposten 17.01.1871/3)