Det Norske Akademis Ordbok

marxist

marxist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marxisten, marxister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marxisten
ubestemt form flertall
marxister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marksi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av etternavnet til den tyske filosofen Karl Marx (1818–83) med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
politikk
 person som er tilhenger av marxismen som politisk oppfatning, og/eller har et historiesyn som bygger på marxismen
SITATER
  • jøde og marxist er i Tysklands offisielle språkbruk ikke til å kjenne fra hverandre
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 28 1976)
     | fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)
  • marxistene i Sosialistisk Studentlag
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 154 1956)
  • i dag [er] enhver marxist som ikke er strengt lydig kommunist, maoist
     (Bergens Arbeiderblad 1968/208/10/3)
  • arbeide som bevisst marxist innafor et kapitalistisk samfunn
     (Dag Solstad Roman 1987 240 1987)
  • det feide … en opprørsk ånd over de europeiske universitetene og den gjorde Johan Corneliussen til erklært marxist
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 63 1994)