Det Norske Akademis Ordbok

martyrglorie

martyrglorie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
overført
 ærefullt tegn, ry e.l. som en person fremstilles med i sitt ettermæle, i billedlig gjengivelse e.l. (som følge av å ha lidd martyrdøden eller ofret livet for sin overbevisnings skyld)
 | jf. glorie
EKSEMPEL
  • vinne martyrglorien
SITAT
  • man syntes at [Maria Stuart] festet martyrglorien på sig med … letthet
     (A-magasinet 29.11.1928/12)