martyr
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; martyren, martyrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
martyren
ubestemt form flertall
martyrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´rtyr]
ETYMOLOGI
av norrønt martýr; via middelalderlatin martyr, fra gresk martyr ’vitne’;
i denne betydningen jf. et arabisk substantiv med grunnbetydning 'trosvitne'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkehistorie, især om forhold i de
første århundrer e.Kr.
person som lider døden for sin kristne tros skyld
EKSEMPLER
-
Stefanus var kirkens første martyr
-
helgener og martyrer
SITATER
-
hellige martyrers mod og mandig baarne lidelser for troen
-
martyrenes blod er kirkens sæd, hevdet [kirkefaderen] Tertullian et par hundre år etter Kristus(VG 29.07.1995/2)| jf. martyrblod
-
primstaven var merket med en rist til minne om at martyren Laurentius ble brent
-
Olav II’s saga rommet spranget fra den ytre til den indre trone; fra kriger til kulturbærer, fra maktmenneske til martyr, fra vikinghøvding til nasjonal skytshelgen(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)| om Olav den hellige (Haraldsson)
-
i kristendommens første århundrer pekte gruppen av martyrer seg ut som særlig hellige. Martyrene var rede til å dø for sin tro, og de gjennomgikk en lidelseshistorie som liknet den Jesus hadde gått gjennom(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 179 2012)
2
overført
person som ofrer livet eller underkaster seg lidelser
for sin overbevisnings skyld, for en (i hans øyne) god sak
EKSEMPLER
-
vitenskapens martyrer
-
gjøre seg til martyr
-
føle seg som martyr
SITATER
-
martyr for en fremmed sag
-
[Oscar] Wilde, sammekjønnsseksualitetens martyr(Tore Rem Sin egen herre 34 2009)
3
person som dør, ofrer livet for islams sak (gjerne i tilknytning
til jihad)
SITAT
-
gir du ikke penger til en martyrs familie knuser de forretningen din; gir du ikke penger til islamistenes sikkerhetsstyrker, brekker de fingrene dine(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)