Det Norske Akademis Ordbok

martingal

martingal 
substantiv
BØYNINGen; martingalen, martingaler
UTTALE[ma´rtiŋgal]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk martingale, trolig fra provençalsk martengala, martegala, femininum av martegal, martengal 'innbygger av Martigues', by i Provence
BETYDNING OG BRUK
stropp, rem på hestesele fra bisselet til bukgjorden, til å holde hestens hode nede
på seilskute
 kort bom under forreste ende av baugspryd
; dolfin
fekting