maronitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; maronitten, maronitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maronitten
ubestemt form flertall
maronitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maroni´t:]
ETYMOLOGI
etter navnet Maron, navn på eremitt som
levde i Syria på 400-tallet og grunnla Den maronittiske kirke; jf.
suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører Den maronittiske kirke (et kirkesamfunn
som følger østlig ritus og i 1182
ble innlemmet i Den katolske kirke) som er utbredt i Libanon, Syria
og Egypt
SITAT
-
Libanons kristne maronitter(Aftenposten 1983/81/9/7)