marmel
substantiv
BØYNINGen; marmelen, marmler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marmelen
ubestemt form flertall
marmler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´rm(ə)l]
ETYMOLOGI
eldre dansk form marmel (alminnelig i sammensetninger som marmelsten), jf. tysk Marmel; samme ord
som marmor
BETYDNING OG BRUK
foreldet, poetisk
SITAT
-
skjønt, men taust som marmel var det skabtes første herskerpar