marking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; markingen, markinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
markingen
ubestemt form flertall
markinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`rkiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Marker med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Marker i Østfold