mariner
substantiv
BØYNINGen; marineren, marinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marineren
ubestemt form flertall
marinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mari:´nər]
BETYDNING OG BRUK
sjømilitærvesen, foreldet
| jf. dekksmariner
SITATER
-
det er bare synd, at de gode marinere ikke kan finde denne rende
-
han lot svennene sine sparke og slå de nye marinerne forat de skulle vræle enda høyere