Det Norske Akademis Ordbok

marginalitet

marginalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marginaliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marginaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marginalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av marginal med suffikset -itet; jf. fransk marginalité, tysk Marginalität
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være marginal, dvs. gjelde en utkant eller periferi
1.1 
tilstand preget av sosiale, økonomiske vanskeligheter
2 
det å være marginal, dvs. ubetydelig, lite viktig