marchese
substantiv
BØYNINGen; marchesen, marcheser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marchesen
ubestemt form flertall
marcheser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marke:`sə]
ETYMOLOGI
fra italiensk marchese
BETYDNING OG BRUK
om italienske forhold
SITATER
-
marchese di Zampieri befandt si i største forlegenhed
-
marchesen tok imot leilændingernes kornavgift
-
under titel av hertug eller marchese [var adelmennene keiserens] skatskyldige vasal