Det Norske Akademis Ordbok

manteau

manteau 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; manteauen, manteauer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manteauen
ubestemt form flertall
manteauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mantå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk manteau; samme ord som mantel
BETYDNING OG BRUK
1 
(delvis åpen) overkjole med slep (med tilhørende underskjørt og brystsmekke), brukt i høyere samfunnsklasser fra slutten av 1600-tallet slutten av 1700-tallet
SITAT
  • [brudekjolen til en kvinne som giftet seg i Larvik i 1758] var todelt, slik det var vanlig fram til sent i 1700-årene, og besto av et vidt skjørt og en overkjole som hadde åpning ned langs forsiden – en såkalt «manteau»
     (Anne Kjellberg Brudekjolen 33 1991)
2 
en type damekåpe, brukt på 1800-tallet
SITAT
  • enkedronningen var iført en fiolett silkerobe …, over den en manteau av hvit velours, garnert med fjær og kniplinger
     (Carl Just Carl Johans gate 100 1950)
     | om avdukingen av Karl Johan-statuen 1875