Det Norske Akademis Ordbok

manikyrere

manikyrere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmanikyrerte, manikyrert, manikyrering
preteritum
manikyrerte
perfektum partisipp
manikyrert
verbalsubstantiv
manikyrering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra fransk manucurer (eldre fransk også manicurer), avledet av manucure; se manikyr
BETYDNING OG BRUK
pleie, behandle hendene, særlig neglene (med kosmetiske midler)
SITATER
  • [han] tilbragte kontortiden med at manikurere sine negler
     (A-magasinet 08.12.1927/20)
  • hennes negler var smukt og diskret manikyrert
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 118 1956)
  • jeg [ble] dandert og frisert og føhnet og nuppet og lakkert og massert og manikurert og make up’et
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 111 1958)
  • hans luktesans var for delikat og hans hender for manikyrerte til at han bekvemmet seg til å stikke nese eller fingrer ned i det bygdeseptiske
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)