manikyr
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; manikyren, manikyrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manikyren
ubestemt form flertall
manikyrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maniky:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk manucure (eldre fransk også manicure), første ledd av latin manus 'hånd'; annet ledd til latin curare 'behandle, pleie'
BETYDNING OG BRUK
skjønnhetspleie av hender (især negler)
| til forskjell fra pedikyr
SITATER
-
de kraftige nevene var velpleide, som om han jevnlig tok manikyr
-
hun var nødt til å få Vivi til å gi henne manikyr(Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)