maniker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; manikeren, manikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manikeren
ubestemt form flertall
manikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´nikər]
BETYDNING OG BRUK
medisin, psykiatri
person som lider av mani
SITATER
-
man vil angripe Dem, som en bakvasker, en dilettant, en ignorant, en maniker, en hatefull, ondsinnet kverulant
-
det var et forbløffende syn å se deliristen og manikeren spasere omkring på hoveddekket sammen