gnostisisme
substantiv
UTTALE[gnåstisi´smə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk gnosticism, tysk Gnostizismus, fransk gnosticisme; til gresk gnostikos 'som gjelder erkjennelsen'; jf. gnosis
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, i antikken
fellesbetegnelse for en rekke retninger (ansett av oldkirken
som kjetterske) som har sterkt dualistisk preg, søker å forene hedensk
filosofi og kristne ideer, og legger vekt på erkjennelse og innsikt
| jf. mandeisme, manikeisme
SITATER
-
troen og visdommen i gnostisismen … fremstilles som en elsket kvinne
-
det var først på midten av 1900-tallet man fikk tilgang til antikke tekster med gnostisk innhold, men heller ikke der fremstår gnostisismen som en samlet lære eller institusjonalisert religion(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 222–223 2012)