Det Norske Akademis Ordbok

maniert

maniert 
adjektiv
BØYNINGmaniert
UTTALE[manie:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk maniéré, avledet av manière; se maner
BETYDNING OG BRUK
litterært
 tilgjort
; affektert
EKSEMPEL
  • teksten ble fremført i en maniert tone
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 396
  • iscenesettelsen [til Dante] av den angivelige reisen eller visjonen er ytterst maniert
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 59)