Det Norske Akademis Ordbok

maner

Likt stavede oppslagsord
maner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; maneren, manerer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maneren
ubestemt form flertall
manerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mane:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt manér, fra fransk manière 'måte (å oppføre seg, utføre noe på)', substantivering av gammelfransk adjektiv manier 'med hånden, hånd-', av latin manuarius, avledet av manus 'hånd'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig som utfylling til på
 måte å gå frem på, innrette noe på, utføre noe på (ofte om vedtatt, etablert sedvane eller praksis)
SITATER
  • jeg [tok] religionen rykkevis. På den manér det bedre glider
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 123)
  • paa nordlandsk maner var [det] vinduer paa 3 kanter af værelset
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 60 1865)
  • efter fransk manér skulle Pasteur henvende seg til sin far i Arbois, som så skulle fremsette frieriet på vegne av sønnen
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 40 1972)
  • [han] slår dramatisk ut med hendene på fransk maner
     (Maja Lunde Blå 308 2017)
2 
kunstners fremstillingsmåte eller fremstillingsform
SITATER
  • maneren [i landskapsstykket] var Fearnleysk men overgik dennes bedste produktioner
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 34)
  • en maneer, der er … aabenbar fremmed for den sande, dybtfølte smerte
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 26)
  • [filmen] gikk sine egne veier bort fra den gjengse manér
     (Arbeiderbladet 1926/222/5/3)
  • der er gått adskillig manér i denne briljerende sangkunst
     (Nationen 1932/227/3/7)
     | rutinemessig, sjablongmessig form eller teknikk
3 
måte å opptre, oppføre seg på
; adferd
SITATER
  • «som oftest staar han bare og stirrer paa hende». – «Ja, det er en dum maner.»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 16)
  • hvad er det også for manér at slænge sin hat fra sig her inde i salonen!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 30 1890)
  • er det maner at sende mig slig en gut hjem paa den maade
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 267)
  • lett forvirrede og ettergivende fakter og manerer
     (Knut Faldbakken Bad boy 147 1988)
4 
flertall
 
manerer
 særlig med hensyn til skikk og bruk
 en persons holdning, bevegelser og hele ytre opptreden
; måte å føre seg på
EKSEMPLER
  • mangle manerer
  • ha gode, dårlige manerer
SITATER
  • [du] læser med hans stemme og hans manerer
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 165)
  • lære fine manerer
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 298)
  • hans manerer var motbydelige. Han spyttet rett på promenaden
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • jeg måtte værsågod tilegne meg borgerskapets stil og manerer
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
  • den strenge professor Higgins [forvandler] en enkel pike med dårlige manerer til en «lady», ved å lære henne å snakke og oppføre seg på en slik måte at andre forventet at hun var en «lady»
     (Linda Lai Dømmekraft 82 1999)