Det Norske Akademis Ordbok

manierisme

manierisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; manierismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manierismen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra italiensk manierismo, avledet av maniera 'måte; stil'; jf. maner og suffikset -isme; jf. fransk maniérisme, tysk Manierismus
BETYDNING OG BRUK
1 
kunsthistorie
 retning i italiensk malerkunst på 1500-tallet (mellom renessanse og barokk), særpreget av langstrakte figurer og affekterte kroppsholdninger
SITATER
  • i manierismen skjer det et brudd med det intellektuelle
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 86 1995)
  • manierismen kjennetegnes av overdrevne former, unaturlige positurer og dramatiske bevegelser som står i sterk kontrast til renessansekunstens geometriske oppbygning, ro og harmoni
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 195 2013)
     | jf. renessansekunst
2 
kunstnerisk uttrykksform preget av gjentagelser av virkemidler og med bruk av overdrevne effekter
SITAT
  • Dantes manierisme viser seg tydelig i konstruksjonen av de graduelle overgangene fra virkelighet til kunst
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 59)