Det Norske Akademis Ordbok

mange

mange 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
flertall til mang en; se også flere og flest
BETYDNING OG BRUK
1 
som består av et (forholdsvis) stort antall
; tallrik
EKSEMPLER
  • mange ganger
  • i mange år
  • mange penger
  • på mange måter
  • mange takk
SITATER
UTTRYKK
ha mange jern i ilden
se jern
1.1 
brukt substantivisk
SITATER
  • én kan give lys til mange
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 264)
  • Peer Gynt rider først, og der følger ham mange
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 28)
  • kontanter er her ikke mange af
     (Henrik Ibsen De unges forbund 115 1874)
  • nogle, – dog ikke ret mange
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 286 1873)
  • se her et billed på de manges nød
     (Henrik Ibsen Catilina 44 1875)
  • frigørelse for de mange, for de små, for de undertrykte
     (Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
  • altid bare to? Aldrig flere? Aldrig mange?
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 150 1895)
  • presset hadde vært fordelt på mange, på mennesker som bar det smilende
     (Nordahl Grieg Spansk sommer 110 1937)
  • mange har ment at det var denne kjærligheten som fikk henne til å ta livet av seg
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 522 2010)
UTTRYKK
være mange om
være mange som er med (og utfører noe, konkurrerer om noe)
 | jf. mange om beinet/benet
  • fellesbeitet som vi var mange om å dyrke og drive
     (Østlendingen 27.03.2010/27)
  • det gjaldt penger som skulle fordeles og det er jo mange om budet
     (VG 01.11.1966/3)
mange om beinet/benet
se ben
2 
muntlig
 mye
EKSEMPEL
  • hvor mange er klokken?
SITAT