Det Norske Akademis Ordbok

mandolin

mandolin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mandolinen, mandoliner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mandolinen
ubestemt form flertall
mandoliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mandoli:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk mandoline, fra italiensk mandolino, diminutiv av mandola; i denne betydningen forkortet form av mandolinjern
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 italiensk strengeinstrument med 4–6 dobbeltstrenger
SITATER
  • til mandeltræets priis … sin mandoline stemmer Spaniens hyrde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 53)
  • ordene klinger surrende som mandolinens strenge, susende som vinden i trærne
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 33 1923)
  • et sted spiller noen på mandolin eller gitar – dempet, forsiktig
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • de slår hardt og raskt på de små mandolinene med brune plektere som gir tonene fra strengene en sprø klang
     (Inghill Johansen Dette er G 10–11 2021)
2 
matlagning
 mandolinjern
SITAT
  • skyll squash og skjær i løvtynne skiver på en mandolin eller med en ostehøvel
     (Dagbladet 05.06.2020/46)