Det Norske Akademis Ordbok

manøvrering

manøvrering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; manøvreringen, manøvreringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manøvreringen
ubestemt form flertall
manøvreringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manøvre:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til manøvrere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å manøvrere fartøy eller annet fremkomstmiddel
2 
muntlig
 det å manøvrere
; bruk av lure, forsiktige manøvrer for å få gjennomført noe