Det Norske Akademis Ordbok

maltraktere

maltraktere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmaltrakterte, maltraktert, maltraktering
preteritum
maltrakterte
perfektum partisipp
maltraktert
verbalsubstantiv
maltraktering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maltrakte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk maltraiter; første ledd mal 'dårlig; mis-'; annet ledd traiter, av latin tractare 'behandle'; se traktere
BETYDNING OG BRUK
utsette for grov eller ødeleggende behandling
; mishandle
EKSEMPEL
  • møblene var blitt maltraktert under flyttingen
SITATER
  • [boken er] saaledes maltrakteret fra bogtrykkerens side, at den er ren makulatur
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 26)
  • endel fortellinger kom på nytt i en «modernisert» og delvis maltraktert «minneutgave» i 1940
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 47 1976)
  • han så sønnen maltraktere ansiktet på en ufarlig stakkar av en byoriginal
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • Hamsun [var] blant de ivrigste til å følge opp 1907-reformen [og] vek ikke engang tilbake for å maltraktere sine egne vers
     (Lars Roar Langslet I kamp for norsk kultur 104 1999)
  • hun stikker og maltrakterer offeret med «gydjekniven»
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 81 1997)